Om det nye
«Se jeg gjør alle ting nye!» Står det i Johannes åpenbaring, den siste boken i bibelen. Det er høst og for mange er det litt som nyttår. Siden jeg gikk ut av studie for bare to år siden så merker jeg hvordan høsten har med seg det nye, skolestart. Noen begynner kanskje på ny skole. Noen begynner kanskje for første gang i jobb etter en lengre periode med skole? Noen har kanskje fått det stille hjemme fordi avkommet har dratt for å begynne det nye skoleåret der de er. Kanskje avkommet har flyttet ut for første gang! Eller har du kanskje byttet jobb, slik jeg har, og havnet i den sjarmerende bygda Flå? Eller har du kanskje hatt jobben din i mange år og nå er sommern over og du skal «pån igjen» på det samme gamle?
Selv har jeg gjennomgått store forandringer i sommer både jobbmessig og privat, jeg har sluttet i min første jobb, som jeg hadde i Modum menighet, og begynt her på Flå. Jeg har også flyttet hjem til bygda der jeg voskte opp på Gol, bare for å finne at noe er likt men samtidig mye som er forskjellig fra den tiden jeg flyttet for 10 år siden. Også har jeg jo ikke minst giftet meg, fryd og lykke! Men det er noen store forandringer! Og forandring er skummelt, spennende, forfriskende, vondt og forvirrende. Kanskje mange av dere som leser dette går igjennom store forandringer selv? Nytt liv, nytt studie, ny jobb, nytt sted. Og andre ser seg om etter en forandring. Kanskje noen ønsker seg et annet liv, et liv uten så mye kaos, uten så mye slit og angst. Forandring kan være en trøst og det kan være sabla vondt. Jeg tenker at Gud har utstrakt hånd til begge to, både de som trenger forandring og de som frykter den. Til de som frykter forandring forteller han oss at uansett hva som skjer, om det er lett eller vanskelig, tungt eller lett, så er han der, alltid, alle dager. Han slipper ikke, uansett hvor langt borte han virker. Og til de som trenger en forandring så kan ikke jeg på Guds vegne love en god forandring, dessverre. Livet er ikke sånn, og av en eller annen grunn er Gud heller ikke sånn. MEN, Gud har en hånd til oss. En hånd med håp. Håp om en bedre tid, om ikke nå, om ikke til høsten, så hvertfall når han skal gjøre alle ting nye, som nevnt i første linje. En salme (i salmeboka, ikke bibelen), som jeg er veldig glad i, slutter med disse orda: Snart skaper Gud en sommer uten make, og gir oss alt tilbake.