Jeg har en drøm om at julen skal feires i fred og harmoni. Men oftere enn vi ser er tårer i øyekroken, knyttede hender, angst og uro ganske framtredende i juleforberedelsene våre – og også gjennom høytida. For noen år siden spurte jeg et menneske hva hun ville høre i årets julepreken. «Noe som gir fred her inne» sa hun og pekte på hjertet. Dette året har vært et urolig og vanskelig år. Det preger mange av oss.
Birgitta av Vadstena levde (1303-1373) i Sverige. Hun var mor til 8 barn. Hun visste hva det ville si å sørge og også å trøste. Hun levde i bønn og av og til var det som hun kunne se dypere og lenger enn andre. En gang hadde hun en visjon hvor hun så Jesus som nyfødt lite barn, et barn som lå på et jordgulv og frøs. Men hun så også en ung kvinne som bøyde seg, løftet opp barnet og varmet det mot kinnet og brystet sitt. Hun trøster barnet slik alle barn trenger trøst.
Birgittas visjon viser oss at da Gud ble menneske kom han inn i vår verden slik den faktisk er.
Et kort lite vers i juleevangeliet forteller hva som skjedde julenatt: «Hun (Maria) fødte sin sønn, den førstefødte. Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, for det var ikke husrom for dem.» Lukas 2,7
Dette er så kortfattet som det er mulig å fortelle det.
Slik vi alle er kommet inn i vår verden sårbare og med behov for trøst og beskyttelse, slik var det også da verdens frelser ble født. Jesus kom for å dele våre kår, bære våre byrder, sone vår synd og dø. Han ble svøpt og lagt i en krybbe og han ble svøpt og lagt i en grav.
Jesus bærer våre liv og vår smerte med seg gjennom alle forhold. Maria var utvalgt til å bære ham inn i verden og ta vare på ham slik alle barn trenger å bli tatt vare på.
At Gud ble menneske og ble født inn i vår verden er et mysterium. Det uttrykker Guds kjærlighet til oss og hele vår verden.
Han kom som et sårbart barn, men bærer verdensaltet.
Han er gitt all makt i himmel og på jord, men møter oss med tilgivelse, nåde og trøst.
Han døde, men gav sitt liv og seiret over døden.
Han møter hvert menneske der vi er, og viser oss vei til hverandre: Til å gi varme, trøst og håp til hverandre. Urolige og vanskelige tider er også en tid for å feire jul. For julen er ikke en høytid for overflod og velstand. Det er en høytid for å huske på hvem vi er i vår dype menneskelighet som sårbare og helt avhengige av hverandre. Om tårene kommer, om hendene knyttes og angst og uro griper oss denne julen, så vil jeg la tankene gå til Ham som kom, Ham som kommer til oss der vi er, til Ham som vil være med oss alle dager inntil tidens ende.
Det er håp og trøst og kilde til å ønske hverandre en velsignet og gledelig jul!
Fungerende biskop Marta Botne (foto NRK)_1.jpg)